Er det ikke nok at du er et godt menneske?
Noen tenker kanskje at det holder å være (det man selv anser som) et godt menneske og at Gud vil tilgi dem selv om de ikke underordner sin vilje til Ham. Dette går imot det Gud selv sier i Koranen. Han sier at intet annet enn islam vil bli akseptert og man vil være blant taperne i det kommende liv (oversettelse av betydningen):
«Og enhver som ønsker annet enn islam som religion - aldri vil det bli akseptert av ham, og i det hinsidige vil han være blant taperne.»1
For noen kan dette virke rart. De forstår ikke hvordan det kan ha seg at mennesker som tilsynelatende gjør mye godt, men har valgt feil religion, skal straffes for det. De forstår ikke hvordan Gud kan både være god og tilgivende og samtidig straffe mennesker som de anser som gode. For å kunne forstå dette må vi først forstå hva som virkelig er godt og hva som er ondt.
Hvordan kan nazistene ha ment at de var gode?
Det kan være ganske lett å definere egenskaper ved en god person. Sannsynligvis ville folk flest i vårt samfunn ha vært enige om at en god person er sannferdig, snill, blid, omsorgsfull, barmhjertig og nåderik. På samme måte kan man peke ut de onde egenskapene; grådighet, undertrykkelse, urettferdighet, utakknemlighet, misunnelse, hat osv. Problemet er at det som er bra hos én gruppe mennesker er kanskje ikke bra hos en annen gruppe mennesker. Ta Nazi-Tyskland som et eksempel. Det er et ekstremt eksempel, men det er relevant siden det har skjedd historisk. Historisk sett er det ikke så lenge siden hvor hele konseptet om godt og ondt i Nazi-Tyskland, i hvert fall fra vårt perspektiv, var snudd helt på hodet. Mye av det de anså som bra, er noe som mennesker stort sett ville ha sett på som ondt. De anså den ariske rasen som god og andre raser som underlegne eller til og med onde. De legitimerte drap av flere millioner mennesker basert på at de tilhørte en annen rase.
Er homofili en god eller ond praksis?
Man vil fort oppdage at mange av ideene om hva som er godt og ondt er subjektive. De er stort sett basert på menneskers kultur, samfunn og erfaringer. Hvordan kan vi da definere hva som virkelig er godt og ondt? Et annet eksempel er Vestens syn på homofilt samleie. I dagens vestlige samfunn anses homoseksualitet som akseptabelt. Om noen mener at det er galt at to av samme kjønn har seksuelle forhold betegnes de som «homofobe». I de samme samfunnene i Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia, ble homofili ansett som en kriminell handling for noen tiår siden. Vi skal ikke lenger tilbake enn 1972 før vi finner at homofili i Norge var forbudt ved lov. Psykiatere og psykologer så på homoseksualitet som en form for sinnslidelse. I dagens samfunn blir vi fortalt at hvis noen har et problem med homoseksuell atferd er det vedkommende som har en sinnslidelse. Fra et helt nøytralt ståsted kan man spørre seg selv; hva er riktig? De som levde for noen tiår siden anså homofili som noe ondt, mens de som lever i dag anser det som noe godt. Er noen av disse standpunktene basert på objektive bevis? Interessant nok så er de ikke det. Når vi spør: Kommer gode mennesker til Helvete?, bes det om flere påfølgende spørsmål: Hvem bestemmer hva som er godhet? Hvem bestemmer hva som er rett og galt? Hvor får vi disse kriteriene fra?
Hva er godt og ondt fra et objektivt syn?
De fleste i vårt samfunn vil være enig i at det å drepe over seks millioner mennesker som det sies at Nazi-Tyskland gjorde, er absolutt ondskap. Tid og omstendighet spiller ingen rolle. Det var, er og vil alltid være ondsinnet. Forestill deg at hele verden blir tatt over av nazister. Hvis nazistene overbeviser alle, slik som de gjorde med tyskerne, at å drepe jødene var bra, blir det da bra? Blir det bra fordi nazistene har overbevist alle om at det er bra? Eller er det ondt og vil alltid være det? Når det spørres om gode mennesker kommer til Helvete, er spørsmålet: Hvem er gode og hvem bestemmer hva som er godt? Om man drepte mange jøder i Nazi-Tyskland så var man en god person i deres øyne.
Poenget er at vi må ha et objektivt moralsk kriterium for rett og galt som er utenom oss mennesker, fordi vår kultur, vårt samfunn, og våre meninger forandres. Vi hjernevaskes stadig og blir indoktrinert til å tro på en rekke ting som gode eller onde. En dag er noe kriminelt, neste dag er det kriminelt å tenke at forbrytelsen var noe kriminelt.
Spørsmålet var om hvordan det kan ha seg at en person som tilsynelatende gjør godt, kan komme til Helvete fordi vedkommende ikke er muslim. Det første vi må innse er at avgjørelsen om hva som er godt og hva som er ondt, de forskjellige grader av godt og ondt, og hva som er den største ondskap, er det kun Skaperen av himlene og jorden, Allah, som har rett til å avgjøre. Allah sier (oversettelse av betydningen):
«Så Vi vet visselig best hvem som fortjener å brenne der inne.»2
En beskrivelse av Helvete
Helvetesilden er en plass så kolossal at profeten Muhammed (fred være med ham) sa at Helvetesilden har 70 000 seletøy og hvert seletøy dras av 70 000 engler.3 Profetens ledsagere var en gang med Profeten (fred være med ham) og de hørte en høy lyd. Profeten (fred være med ham) sa at en stein ble kastet inn i helvetesilden for 70 år siden. Helt siden da har den falt gjennom ilden til den traff bunnen.4 Dette er størrelsen på Helvete, og det er allerede skapt. Helvete er et voldsomt flammehav som er 70 ganger varmere enn flammene på denne jorden. Profetens ledsagere sa at om Helvetesilden hadde vært like varm som ilden på jorden, så hadde det vært nok, men Profeten (fred være med ham) svarte at den er 70 ganger varmere.5 Den mildeste straff en person skal få i Helvetesilden er at han får to sandaler av ild som får hjernen til å koke. Han tror at han har den verste straffen, men han har faktisk den mildeste. Helvete er et sted hvor folk er omringet av ild, der menneskets hud, hvor smertesensorene ligger, vil brennes og når den er brent vil Allah gjenskape den for å brenne den på nytt. Dette vil fortsette så folk i Helvete fortsetter å føle straffens smerte. Folk lider så mye at selv før de kommer til Helvete lider de av heten og redselen for Dommedag. Så blir de tatt til Helvete, der de ikke kan unnslippe. Allah sier i Koranen (oversettelse av betydningen):
«Og si: ‘Sannheten er fra din Herre, så den som vil, la ham tro, og den som vil, la ham være vantro.’ Visselig har Vi forberedt for de som gjør urett en ild der veggene vil omringe dem. Og hvis de roper om lettelse, vil de bli gitt vann som kokende olje, som brenner deres ansikter. Elendig er den drikken, og ondt er hvilestedet.»6
«Og de i ilden vil si til vokterne av Helvete: ‘Påkall deres Herre om å lette oss for en dag fra straffen.’ De (vokterne) vil si: ‘Kom det ikke til dere deres budbringere med klare bevis?’ De vil si: ‘Jo.’ De (vokterne) vil svare: ‘Så påkall (dere selv), men de vantros påkallen er til ingen nytte.’»7
Det er ingen mat å spise i Helvete unntatt fra Zaqqoom-treet, hvis frukt er som djevelhoder. Det er så bittert at halsen snører seg sammen og de kan nesten ikke svelge det, men det er alt de har å spise så de må spise det. Dette er hvor forferdelig det vil være i Helvete og man kan trygle så mye man vil om å få lettet straffen, men da vil det være for sent. Straffen i Helvetesilden blir verre og verre og de som avviser islam vil bli der for evig og alltid.
Hvem kan fortjene en slik straff?
Mange vil stille spørsmålet om hvem som kan fortjene en slik straff. Det er uten tvil folk som fortjener straff, men noe så forferdelig og i all evighet? For å kunne forklare realiteten om dette, så må vi forstå noe om Allah; Han som skapte hele universet. Vi må sette dette i perspektiv. La oss se på mennesker i perspektiv; hva og hvem er vi?
Hvem er vi i forhold til Allah?
Vi kom fra en liten sædcelle som befruktet et egg, noe mikroskopisk. Vår opprinnelse er fra en slump skrøpelig væske. Du ble født i en tilstand av hjelpeløshet. Du kunne ikke mate deg selv, du kunne ikke vaske deg selv, du var hjelpeløse. Hver eneste en av oss, selv om du er voksen, og bærer pistol, kniv, eller flyr med fly, og tror at du har makt og styrke, kan likevel det minste virus og den minste bakterie du ikke kan se, gjøre ende på deg. Vi blir født, spiser, puster, gjør fra oss og vi dør. Livet kommer og går. Om du tar et fly og ser ut av vinduet vil du innse at du ikke engang kan se menneskene. Vi er bare bitte små prikker, det er alt vi er. Om du kan fly ut i verdensrommet, så vil til og med jorden se ut som en liten prikk. I vårt solsystem er det en liten prikk på de ytre spiralarmene av vår galakse som heter Melkeveien. Melkeveien er 10 000 lysår på tvers. Om du lever og reiser uavbrutt med lysets hastighet i 10 000 år, så er det tiden det vil ta å krysse vår galakse. Vår galakse er én av millioner i det kjente universet. De syv himlene er i forhold til al-Kursi (Allahs Fotskammel) som en ring som blir kastet i et ødeland, og det samme er al-Kursi i forhold til al-Arsh (Allahs Trone).8 Mennesket er en liten prikk i denne verden som er en prikk i universet, som er som en prikk foran Allahs Fotskammel, som er en prikk foran Allahs Trone. Dette er menneskenes virkelighet.
Kan en som fornærmer Gud forvente Paradis?
Gud som skapte alt ble ifølge noen et menneske som spiste, pustet, ble født, døde og ble omskåret! De tror at Allah ble en prikk, på en jord som er en prikk, i et univers som er en prikk foran Allahs Fotskammel som er som en prikk foran Allahs Trone! Mennesker tror og hevder at ting i denne verden har krefter som bare tilhører Allah. De ber til disse og søker hjelp fra dem som om de har evner eller midler til å hjelpe. I virkeligheten er de maktesløse foran Allah. For en fornærmelse mot Gud dette er, for en fornærmelse mot Skaperen av alt. De har tillagt rivaler og partnere med Ham og sier at Allah har en sønn. Himlene er klare til å rives i stykker, fjellene falle ned, jorden dele seg, fordi de sier at Den Barmhjertige har født en sønn. Skal Gud ha et menneske som sønn? Om noen hadde en fisk i en liten glassbolle og spredte rykter om at det er din sønn i glassbollen, ville du ha blitt fornærmet. Du ville sagt at du er et menneske og at det er en fisk, og en fisk er ikke sønn av et menneske. Å si til noen at de er sønn av et annet vesen oppfattes som en fornærmelse. Om noen sa til deg at du er en sønn av en hund, kona di er ei ku, og din søster er en slange, ville du opplevd det som ganske frekt. Derfor sa Allah at Adams sønn har krenket Ham ved å si at Han har en sønn, og menneskene hadde ingen rett til å gjøre så.9 Å si at Allah har en sønn som de kristne gjør er en stor fornærmelse mot Gud. Hvordan kan en som fornærmer Gud på det groveste forvente at Gud skal gi vedkommende Paradis?
Hvorfor kan vi ikke tilbe andre?
Anta at du har en forretning og du ansetter en person for å jobbe for deg. Du betaler han lønn for å jobbe og forteller hva han er ansatt for å gjøre. Så finner du ut at den personen tar pengene dine og heller jobber for noen andre. Hva hadde du gjort med den personen? Hadde du fortsatt å ha han som ansatt? Selvfølgelig ikke, du hadde sparket han. Det er ingen tvil om at dette er en stor urettferdighet fra den ansattes side mot arbeidsgiveren. Dette er eksempelet på de som Gud gir oksygen, sanser, sjel og alt annet i livet, men de jobber for noen andre. De tar lønn fra Allah, men de arbeider for andre.
Hva vil Allah ha fra oss?
Allah ber oss ikke om mye. Han vil bare at vi ikke fornekter Ham eller tillegger Ham partnere og rivaler, at vi ikke skal hevde at noe i dette universet er likestilt med Ham, eller nekte å underordne oss Hans vilje. Vi skal ikke hevde at noe i dette universet har krefter som bare Gud har. Vi skal prøve vårt beste slik at alle våre handlinger i livet behager Allah.
Anas berettet at Profeten (fred være med ham) sa: «Allah vil si til den personen av (Helvetes) Ilden som vil motta den minste straffen, ‘Hvis du hadde alt på jorden, ville du ha gitt det som en løsepenge for å frigjøre deg selv (fra Ilden)?’ Han vil si: ‘Ja.’ Da vil Allah si: ‘Mens du var i Adams ryggrad, spurte Jeg deg om mye mindre enn dette, altså å ikke tilbe andre enn Meg, men du insisterte på å tilbe andre enn Meg’.»10
Det er alt Allah ba oss om å gjøre, Han ba oss ikke om alt i verden eller all vår velstand. Allah ba oss bare om å tilbe Ham alene uten å tillegge Ham noen partner og ikke hevde at mennesker har kunnskap som bare Gud har.
De ikke-troende tror de vet bedre enn Allah
Ved å gjøre tillatt noe som Allah har gjort forbudt, og å forby noe som Allah har tillatt, hevder man at mennesker er overlegne Allah. Dette er noe som forekommer så å si hele tiden i det vestlige samfunnet hvor mennesker bestemmer seg for å gjøre det Allah har gjort forbudt til lovlig, og motsatt. Ved å sette sin egen vilje over Guds vilje har man på en måte likestilt seg selv med Gud. Man tillegger skapelsen kunnskap og kraft som bare tilhører Allah. Det er Allah som brødfør og kler deg. Om du ikke ønsker å tilbe Gud alene og adlyde Ham, så dra til et sted der du kan spise mat som Allah ikke har skapt, puste luft som Allah ikke har skapt, kle deg i noe som ikke er basert på noe som Allah har skapt. Ingen kan gjøre det, så hvorfor være utakknemlige mot Herren og fremstå som om du vet bedre enn Ham?
Hva med de som gjør gode gjerninger?
Anta følgende scenario: Du blir tilbudt en veldig god jobb hvor du får lønnen utbetalt hver måned. Hvis du vil kan du ta imot pengene svart eller du kan de imot på lovlig måte. Om du gjør det lovlig, vil du få pensjon og kan ha en fin alderdom når du blir gammel. Du trenger ikke å betale skatten hvis du ikke vil, det er ditt valg. Hvis noen ikke betaler skatt kan de da på slutten be om pensjonspengene, når de aldri investerte i pensjonsordningen? Selvfølgelig ikke, de har tatt alle fordelene og snyltet på skatten, selv om de kanskje har gjort en god jobb på arbeidsplassen. På samme måte, de som gjør gode gjerninger uten intensjon om å gjøre det for Allahs tilfredsstillelse og å høste fordeler i det neste livet, investerer ikke i det neste livet. Hvordan kan de da møte Gud på Dommedag og be om Paradis? Hvis du vil ha Paradis så investerer du i det som leder deg dit.
Anta du studerte for å bli lege eller noe annet du vil bli. La oss si at du hadde fire eksamener og en hovedoppgave du skulle skrive i siste semester. Hvis du bestod på alle eksamenene dine, men strøk på hovedoppgaven, ville du fått graden din? Nei. Dette er eksemplet på en person som består mange av livets eksamener ved å være god mot andre, men han stryker den aller viktigste delen av testen, selve hovedoppgaven, å være god mot Gud ved å anerkjenne Ham og tilbe Ham alene.
Gud veileder virkelige gode mennesker
Muslimer tror at hvis mennesker virkelig er gode, så vil Gud lede dem til det som er bra. Gud veileder gode folk til godhet, men man må ønske veiledning og erkjenne behovet for Gud. Det er i bunn og grunn der det gode starter i islam. Det gode starter i hovedsak ved å erkjenne Gud. Om noen åpner døren for deg, vil du takke den personen. Om en rik person gav deg den nyeste modellen av Ferraris biler og du har mulighet til å gi noe tilsvarende tilbake, er det vanlig høflighet å gjøre det. Om du ikke har råd til å kjøpe en så dyr bil, kan du kjøpe en Mercedes. Har du ikke råd til det heller kan du kjøpe en bruktbil. Om du ikke har råd til det heller kan du kjøpe en enkel gave og noen blomster. Kan du ikke det heller bør du i hvert fall gi den sjenerøse giveren en takk. Dersom du ikke en gang gir en takk tilbake, er det aller minste du kan gjøre å erkjenne at du fikk bilen fra denne generøse personen. Tenk om du ikke en gang gjør det og kjører rundt i bilen og later som om du selv har kjøpt den. Dette ville vært urett mot han som gav deg bilen. Allah har gitt deg utallig mye mer enn det en Ferrari er verdt. Bare synet ditt, ville du ha gitt bort Ferrarien for å beholde. Hvor utakknemlig er ikke et menneske som ikke anerkjenner Allah? Vi vil aldri kunne klare å gjengjelde det Allah har gitt oss. Det aller minste vi kan gjøre er å anerkjenne Ham og gjøre så godt vi kan for å gjøre Ham fornøyd med oss. Et godt menneske vil være enig i det.
Vi er ubrukelige om vi ikke gjør det vi er skapt for
Anta at du har en kulepenn og den er gått tom for blekk. Den er da ubrukelig for deg og vil havne i søpla. På samme måte som pennen er til for et formål har Allah skapt oss for et formål. Formålet er å velge Allah, Gud, alene for tilbedelse. Om vi ikke gjør det er vi ubrukelige som en penn som ikke oppfyller sin hensikt. Forskjellen er at vi er tenkende vesener og kan bevisst velge å gjøre det vi er skapt for å gjøre, eller avvise det.
Kan vi ikke tilbe Gud på vår måte?
Forestill deg at du ansetter noen for å male huset ditt blått og vedkommende maler det rosa. Du ville trolig ikke betalt denne personen, faktisk så ville du krevd erstatning for midlene du gav han til å kjøpe maling. Vil det gjøre noen forskjell om denne personen sier at han synes rosa er finere enn blått og har jobbet hardt for å male huset? Det spiller ingen rolle om den du ansetter foretrekker rosa, fordi du har ansatt han for å male det blått og da skal det males blått. Dette er et eksempel på de som sier at de tror på én Gud, men vil tilbe Gud på den måten de føler for. De skal gjøre det de selv vil, selv om de er klar over instruksjonene de har fått. De vil bestemme hva Gud liker og misliker. Hvis du tilber Gud, og ønsker belønning fra Gud, så tilber du Allah på den måten Allah vil at du skal tilbe Ham, noe annet vil være absurd.
Kan vi ikke følge den gamle religionen vår?
Se for deg at du er sjef for en stor forretning og du ønsker å oppdatere måten ting blir gjort i firmaet. Du sender en ny veiledning som ber de ansatte om å jobbe på en annen måte. Noen i firmaet ditt nekter og sier at de skal jobbe ifølge de gamle reglene. Ikke nok med det, men de går rundt og ber de andre om ikke å følge de nye reglene. Det er eksemplet på de som sier at de ikke trenger å følge islam og Koranen fordi de følger en tidligere religion. Ville du som sjef for din bedrift akseptert at dine ansatte nektet å følge din endelige veiledning? Neppe! Hvordan kan noen forvente at Gud skal akseptere det fra menneskene når de med vilje vender seg bort fra Hans veiledning?
Hvorfor straffes i evighet for å synde i noen år?
Noen kan fundere over hvordan det har seg at våre liv bare er 80, 90 eller 100 år, og at Gud straffer onde mennesker i all evighet. Hvordan er dette rettferdig? Man kan tenke at fordi man har syndet i 80, 90 eller 100 år, burde Gud straffe i 80, 90 eller 100 år. Det gir på en måte mening, men realiteten er ikke slik. Folk får evig straff fordi Allah vet at om de hadde levd på denne jorden for alltid, ville de fortsatt å avvise Allah for alltid. Det er de folkene som går til Helvete for alltid. Det er derfor Gud sier (oversettelse av betydningen):
«Om du kunne se når de stilles fremfor Ilden og vil si: ‘Åh, om vi bare kunne bli sendt tilbake (til livet på jorden) og ikke nekte vår Herres tegn og være blant de troende.’ Men det de skjulte før, har (nå) blitt klart for dem. Og selv om de ble sendt tilbake, ville de returnere til det som var forbudt for dem, og sannelig, de er løgnere.»11
Man velger selv om man vil til Helvete
Helvete er ikke vår standard destinasjon. Gud har gitt oss valget om vi vil til Helvete eller Paradis. Du velger selv hvordan du vil leve livet ditt. Om du velger å underordne deg Gud er Paradisets vei åpen for deg, om du velger å forkaste islam, er Helvetes vei åpen for deg. Veiene er klare, og valget er ditt.
Se for deg at du har to busser. Den ene bussen ser ut til å være litt gammel og kanskje ikke særlig komfortabel, men den skal til Paradiset. Den andre bussen ser ut til å være fin og komfortabel, men den går til Helvete. Hvis du velger å sette deg på bussen som går til Helvete fordi det ser mer komfortabelt ut, er det ditt eget valg. På bussen kan du gjerne sitte å snakke med de rundt deg, du kan være så hyggelig du bare vil mot de andre passasjerene, men det vil ikke endre destinasjonen, for du har valgt å sette deg på bussen til Helvete. Om du ikke vil dit bussen kjører, må du gå av og sette deg på riktig buss før destinasjonen er nådd.
Gud har gitt oss veiledning og bedt oss om å bare tilbe Ham. Vil du følge veien som leder til Paradis eller veien til Helvete? Det er opp til deg; aksepter veiledningen og prøv å følge den, eller forkast den.
Konklusjon
Mennesker vil alltid ha forskjellige meninger om hva som er godt og hva som er ondt basert på oppvekst og samfunnet rundt. Den eneste objektive kilden vi har til informasjon om hva som virkelig er godt og ondt er hva Gud sier. Det største onde er å ikke akseptere å underordne sin vilje til Gud, med andre ord, å ikke bli muslim. Konsekvensen av å dø i en slik tilstand er evig Helvete. Det du bør gjøre nå er å ta steget. Om det er andre ting som hindrer deg i å bli muslim kan du lese «Hvordan overkomme hindringene?». Om du er klar til å bli muslim kan du gå videre til «Slik tar du steget».
Neste steg: Hvordan overkomme hindringene?
1 Oversettelse av Koranen, kap. 3 vers 85.
2 Oversettelse av Koranen, kap. 19 vers 70.
3 Se Muslim ibn al-Hajjaj an-Naisaboori, Sahih Muslim, bok 40 hadith 6810, sunnah.com, Web, 5. oktober 2015. <http://sunnah.com/muslim/53/33>; Yahya ibn Sharaf an-Nawawi, Riyadh as-Salihin, bok 1 hadith 397, sunnah.com, Web, 5. oktober 2015. <http://sunnah.com/riyadussaliheen/1/397>.
4 Se Muslim ibn al-Hajjaj an-Naisaboori, Sahih Muslim, bok 40 hadith 6813, sunnah.com, Web, 6. oktober 2015. <http://sunnah.com/muslim/53/36>.
5 Se Muslim ibn al-Hajjaj an-Naisaboori, Sahih Muslim, bok 40 hadith 6811, sunnah.com, Web, 6. oktober 2015. <http://sunnah.com/muslim/53/34>; Muhammed ibn Isa at-Tirmidhi, Sunan at-Tirmidhi, vol. 4, bok 13 hadith 2589, sunnah.com, Web, 6. oktober 2015. <http://sunnah.com/urn/727870>.
6 Oversettelse av Koranen, kap. 18 vers 29.
7 Oversettelse av Koranen, kap. 40 vers 49-50.
8 Se Muhammed ibn Hibban al-Busti, Sahih ibn Hibban, 2. utg., vol. 2 (Beirut: Muassasah ar-Risalah, 1993) 77, hadith 361, klassifisert som autentisk pga. de forskjellige eksisterende beretterkjedene av Muhammed Nasiruddin al-Albani, Silsilah al-Ahadith as-Sahihah wa Shay min Fiqhiha wa Fwaidiha, 1. utg. vol. 1 (Riyadh: Maktabah al-Ma’arif li-Nashr wa at-Tawzi, 1995) 226, hadith 109.
9 Se Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 6, bok 60 hadith 9, sunnah.com, Web, 9. oktober 2015. <http://sunnah.com/urn/178090>; vol. 6, bok 60 hadith 498, sunnah.com, Web, 9. oktober 2015. <http://sunnah.com/urn/183140>; vol. 6, bok 60 hadith 499, sunnah.com, Web, 9. oktober 2015. <http://sunnah.com/urn/183150>.
10 Berettet av Muhammed ibn Ismail al-Bukhari, Sahih al-Bukhari, vol. 4, bok 55 hadith 551, sunnah.com, Web, 9. oktober 2015. <http://sunnah.com/bukhari/60/9>.
11 Oversettelse av Koranen, kap. 6 vers 27-8.
Kontakt oss